ESTLAND
De tidligste forfedrene til esterne kom til Østersjøens kyster kort tid etter slutten av istiden, rundt 9000 f.Kr. Allerede rundt år 800 e.Kr. hadde de tradisjonelle estiske landsbyene med sine lokalsamfunn blitt etablert. Mange av disse landsbyene er fortsatt bebodd.
Estland gjenvant sin selvstendighet i 1991 gjennom den såkalte sangrevolusjonen, som bygde på sangfestivaltradisjonen som startet i 1869. I dag har Estland rundt 1,3 millioner innbyggere og er et av Europas minste land. Likevel – eller kanskje nettopp på grunn av sin størrelse – er landet en velstående og progressiv stat og medlem av både EU og NATO.
Esterne er stolte av sine folketradisjoner og sin kultur. Sangfestivalene samler tusenvis av deltakere hvert år, og folkedans holdes levende med stor entusiasme. Tradisjoner lever side om side med modernitet: mønstre fra folkedrakter brukes i mote, og folkemusikk høres ofte på radio. Også folkeeventyr og forestillinger står sterkt i Estland.
Den viktigste arven fra esternes eldgamle kultur er runosangen, en muntlig overlevert form for folkesang. Også i dag kan runosang høres på øya Kihnu og i Seto-området på grensen til Sørøst-Estland.
Omtrent halvparten av Estlands areal er dekket av skog, og hele 69 % av esterne mener at trær har en sjel. Respekten for naturen er dypt forankret, og både trær og land anses å inneholde en verdsatt kraft. Skogen har alltid vært en livskilde, og i den gamle estiske religionen ble den sett på som et hellig sted der forfedrene til dagens estere tilba skogens ånder. Også i dag vet esterne hvordan de skal nyte naturen og ta i bruk dens ressurser.
Data samlet inn fra Visit Estonia
